Sommerens trøye er mer enn en drakt

Det viktigste plagget denne sommeren er verken den Tiffany-blå paljettoppen eller polka-dot-skjørtet: det er fotballtrøyen. 

I en tid der mye skiller oss, er det få plagg som bæres av så mange ulike grupper som fotballtrøyen. For det er nettopp dette trøyen representerer: fellesskap. Enten du har kjøpt skjorta til favorittspilleren din på stranden i Syden, hentet den i supporterbutikken før kamp, arvet den fra noen du kjenner eller investert i et plagg inspirert av fotballens estetikk, er du en del av klubben denne sommeren. 

Fotballtrøyen i seg selv er ikke en trend. Den har eksistert så lenge ballen har rullet på gresset. Det som derimot har endret seg, er hvem som går med den og hvor. De siste årene har trøya beveget seg langt utenfor stadionportene og inn i gatemoten, hjulpet frem av trender som blokecore og en økende interesse for sportens visuelle språk. I dag bæres den like gjerne på festival, i storbyen eller på en sommerfest som på tribunen.

Fra tribune til gate

Det er ikke bare den lokale puben som vil tjene penger på VM-kampene. Så og si alle motehus og high-street-butikker vil ha en del av kaka. På tross av at jeg har vokst opp i en fotballgal familie, har jeg aldri delt den interessen. Likevel var det noe som fikk meg til å stoppe opp da Acne Studios lanserte sin egen tolkning av fotballtrøya i 2024. Jeg skulle bare “inn og se” i butikken på Rue Saint-Honoré. En FaceTime-samtale med en begeistret mamma, den klassiske “it’s the last one in Paris” fra salgsmedarbeideren og noen lapper senere var den min. 

Kanskje er det nettopp derfor motehusene har omfavnet uttrykket så helhjertet. Fotballtrøya er et av få plagg som både er umiddelbart gjenkjennelig og fylt med kulturell betydning. I dag bæres den like gjerne av mennesker som aldri har sett en hel kamp som av dem som følger sporten religiøst. 

For motebransjen representerer fotballen langt mer enn nitti minutter på banen. Sporten kommer med et visuelt univers som allerede er ladet med identitet, nostalgi og tilhørighet. De siste årene har flere motehus utforsket uttrykket på sine egne premisser. Acne Studios ga fotballtrøya en luksuriøs behandling, mens merker som Andersson Bell, GAP, Han Kjøbenhavn, Push Button og Jaded London har hentet inspirasjon fra alt fra sponsorlogoer og draktdesign til tekniske materialer og supporterkultur.

Nye former for en gammel trøye

Andre designere har funnet nytenkende metoder for å omgjøre plagget. Den amerikanske designeren Conner Ives, kjent for å skape nye plagg av resirkulerte materialer, slapp sin “Late Capitalism” S/S 2024-kolleksjon, frontet av Alex Consani, digitalt i 2023. I kolleksjonens 17. look bar Consani en rekonstruert Everton-drakt fra 2016-17, transformert til en kort, kroppsnær topp gjennom Ives’ karakteristiske rynketeknikk. Stilen ble så populær at den overlevde den vanlige sesongbaserte motesyklusen og er fortsatt tilgjengelig på nettsiden. Utvalget varierer, da t-skjortene er laget av deadstock-drakter funnet rundt om i Storbritannia.

Få designere har vært like sentrale i møtet mellom fotball og mote som Martine Rose. Hun er kjent for sin unike tilnærming til moderne herremote og idrett, spesielt fotball. Gjennom flere samarbeid med Nike har den britiske designeren puttet sitt preg på sporten gjennom nytolkning av drakter og diverse virale mule sneakers basert på Nikes “Shox”-modell. I likhet med Ives har hun også funnet en spennende metode for å omgjøre trøyestilen. Hun har designet fotballinspirerte topper med både korte og lange ermer. Den viktigste detaljen er derimot snøringen som går på tvers av toppen. 

Når sportsmerkene blir moteaktører

Det er ikke bare uavhengige London-baserte designere som lager nye vrier på fotballens estetikk. Sportsgiganten Adidas selger klassiske drakter fra alle land, men motebevegelsen som foregår utenfor arenaen er ikke ukjent for dem. De har flere produkter de omtaler som “designet for motebevisste fans”. Blant annet en asymmetrisk off-shoulder-trøye for diverse landslag, en polka-dot-T-skjorte i ulike farger og designsamarbeider med Gen Z-merkevarer som Miaou og BAPE.

Fotballtrøya hjemme 

Også i Norge har fotballestetikken funnet veien inn i nye miljøer. ELLE Norges samarbeid med Everyday Social Gay Club lot catwalk møte kunstgress, mens Holzweiler over flere år har bygget bro mellom mote og fotball gjennom sitt samarbeid med FC Oslo. Samtidig tok dagligvaregiganten Kiwi uttrykket inn i arbeidslivet med egne VM-trøyer for ansatte. Eksemplene viser hvordan fotballens visuelle språk i dag strekker seg langt utover stadionportene.

Fotballtrøyen har beveget seg fra tribunen til å bli et kulturelt språk i seg selv. Den brukes ikke lenger bare til å vise hvilken klubb man tilhører, men til å uttrykke en bredere følelse av identitet, stil og tilhørighet i tiden. I skjæringspunktet mellom mote, sport og populærkultur har den fått en ny rolle som et av sommerens tydeligste uttrykk for hvordan klær i dag handler like mye om identitet som om estetikk.